På vei t jobb...Som dokker sikkert skjer leve dæm itj oinner dæm bæste forholdan, å brua vi må bruk sjer og kjennes rimelig falleferdig ut... Vi går me lette skritt for å si d sånn;)
Første dagen vi kom på Lovsangshjemmet vart vi møtt av mang stooore øya, å det tok itj lange stunda før vi aille hadd mang onga oppi fanget:) Sjøl om vi itj aillti (snarere aldri...) sjønne ka dæm sei, e dæm like smilende å blid:) Ongan her e vældi åpen å tillitsfull, å vil gjerne fortæll oss koss dæm har det. Det e vanskelig å unngå å tænk på koss forhold herre ongan leve under i hverdagen utenfor Lovsangshjemmet, å vi får væll aill lyst t å ta me oss ein onge eiller to heim i koffertn vårres!!;)
På ættermiddagen va vi me på AA (afternoon activities), som e ættermiddagsaktiviteta for litt eldre onga. Hær har dæm ulike aktiviteta å leika som ongan kainn vær me på, å det e hær vi ska vær me mæst i løpet av oppholdet vårres. Nå som e ganske spesielt her e at mang av ongan i barnehagen e igjen også her fordi søskenan går på AA, å at det e dæm som har ansvaret for søskenan sine. Det betyr at ænkelte onga e dær i over 10 tima om dagen...
Det e en ganske spesiell følelse man får når man går rundt i slummen i Bangkok. Det som man før har sjett kun på tv å i avisan, bli plustelig heilt virkelig foran dæ. Det e lukta, lyda å leveforhold som vi før itj heilt har klart å innrøm for oss sjøl at faktisk eksistere. I hovedsak e det itj pængan som e problemet i slummen i Bangkok, men det e bruken av pængan å sosiale forhold som e feil. Mens det i Norge kainn vær store hus som gir høy status, kainn det å ha ein fin bil, gi større status her...
Aillt i aillt e det mang inntrykk å fordøy i løpet av d her to dagan..Det føles fortsatt ganske surrealistisk å befinn sæ under en 8felts motorvei for å spill badminton, at vi e i en by med
ca 10 000 000 innbyggerea korr ca 400 000 befinn sæ i slummen vi jobbe i og at det e lite vi kainn gjør for å endre situasjonen te herre menneskan... Vi får bare gjør vårres bæste for å gjør hverdagen te herre ongan litt bedre, i deinn korte tida vi e hær, å håp at vi gir dæm nå minna dæm kainn husk i lang tid framover...
For å gå over t nå litt mindre alvorlig, men likevæll meget surrealistisk...
Sjå for dokker herre situasjonen; Du sitt å spise på en liten "uterestaurant" i storbyen Bangkok. Plutselig dukke det opp...fra intet... EN ELEFANT!!Vi gjentar...i Bangkok!!
Rettelse fra forrige blogginnlegg; På onsdagen betalt vi bare 105 bath for middag for aill oss fire... det utgjør en sum på 17 norske krona, nå som vil si at mat'n koste rundt 5 kr pr pers! Slå deinn dokker:)
1 kommentar:
Ntååå, så hærlige onga:) Håpe dåkker har d knallfint i Thailand. Savne dæ her Marthe...:( Endelig hjem i Trondheim så e ikke du her:(... Må få hør ALT når du kjæm hjem!!!! Skjønne at d e my å ta innover sæ ass. Fy faen, så anderledes enn i Norge, og tenkt på kor godt de fleste barn her har d....
Jaja, superkjempegla i dæ Marthepia mi<3
Og en ting t:
VÆR FORSIKTIG DER NEDE!!!!! Ska ha tebake en Marthe i god behold:):)
Stoor klem fra Eline
Legg inn en kommentar